Induksjonsbelysning har vært tilgjengelig i et par tiår. Men er denne «vedlikeholdsfrie» lavenergiløsningen verdt å vurdere i LED-enes tidsalder? Hvordan måler den seg mot andre lyskilder, og hva er ulempene?
Induksjonsbelysning har blitt stadig mer populært de siste årene, ettersom utviklingen av teknologien har redusert produksjonskostnadene, samtidig som økende energipriser og forpliktelser til karbonreduksjon øker etterspørselen etter energieffektive teknologier med lavt karbonavtrykk. Ifølge nyere studier kan induksjonsbelysning, når den er riktig implementert, redusere energiforbruket med over 50% og vedlikeholdskostnadene med 70%.
Induksjonsbelysning versus LED
Både LED- og induksjonsbelysning gir dramatiske energibesparelser, dimbart hvitt lys, umiddelbar tenning og betydelig forbedret lampelevetid. Spektralutslippet til LED er imidlertid «spisset» på grunn av fargeblandingen av rødt, grønt og blått (RGB).
Induksjonsbelysning gir derimot et jevnere spektralutslipp av høyere kvalitet, noe som er gunstig for CCTV-belysningsapplikasjoner og der en kunde ønsker å eliminere flimmer.
LED-teknologi er temperaturfølsom, noe som kan skape problemer dersom varmen ikke effektivt ledes bort fra LED-en. Til sammenligning har induksjonsbelysningsanlegg vært i drift i London siden tidlig på 1990-tallet, og har vist at induksjon er en svært stabil teknologi.
Når det gjelder optisk output, avgir LED svært retningsbestemt lys, noe som gjør det vanskelig å oppnå god ensartethet. Induksjonslamper er derimot en stor, diffus lyskilde, så det er en utfordring å kontrollere lysfluksen innenfor et kompakt armaturhus. Når det gjelder kostnad, kan LED koste omtrent tre til fire ganger så mye som induksjonsbelysning, mens den totale kostnaden for en induksjonsarmatur er på linje med kostnadene for mer tradisjonelle teknologier.
Alt i alt: der induksjonsbelysning har null flimmer, bruker mindre varme, og verken durer eller gir blending, er det utvilsomt en kostnadseffektiv teknologi som er verdt å vurdere. Dette betyr ikke at LED ikke også er en utmerket kilde til lavenergi- og lavvedlikeholdsbelysning, men det er viktig å forstå de spesifikke fordelene induksjonsbelysning kan tilby i bestemte situasjoner.
Hvordan fungerer induksjonsbelysning?
Induksjonsbelysning bruker elektromagnetisme til å generere hvitt lys fra et fluorescerende rør. I bunn og grunn er en induksjonslyskilde et fluorescerende rør der elektrodene er erstattet med magnetiske spoler. Ved å fjerne elektrodene økes lampens levetid betydelig, samtidig som røret kan kjøres hardere, noe som øker lysfluksen. Med en energieffektiv elektronisk ballast gir induksjonsbelysning umiddelbar tenning, er dimbar og finnes i en rekke fargetemperaturer.
Reduserte karbonutslipp
Én av de viktigste faktorene ved spesifisering av veibelysning er forpliktelsen til å kutte karbonutslipp. For øyeblikket er mange av metodene som brukes til å måle reduksjoner i karbonutslipp, relativt enkle, og ser vanligvis bare på de direkte reduksjonene i karbon fra energiforbruk. Etter hvert som mer sofistikerte finanspolitiske tiltak tas i bruk, begynner myndighetene å ta hensyn til indirekte karbonkostnader over «hele levetiden», og fordelene ved langvarige teknologier, som induksjonsbelysning, blir da tydelig synlige.
I løpet av levetiden til én enkelt induksjonslampe ville det vært nødvendig med fire til fem tradisjonelle lamper, så når man tar med karbonkostnadene ved produksjon, logistikk og avhending, vinner induksjonsbelysning stort. Karbonkostnadene knyttet til vedlikehold kan være enda høyere, særlig når man regner med karbonutslippene fra kjøretøyflåter med lifter og omdirigering av hundretusenvis av biler (dette kan ha størst innvirkning ved tunnelstengninger). Kort sagt gir lavvedlikeholdsteknologier som induksjonsbelysning en mulighet til å redusere transportinfrastrukturens karbonavtrykk betydelig.
Reduserte kostnader
For nesten alle innkjøpsbeslutninger vil det avgjørende spørsmålet være: «Gir dette forbedringer, eller reduserer det kostnadene?» Stadig flere begynner å vurdere installasjonenes kostnader over «hele levetiden», i stedet for bare den innledende kapitalutgiften. Dette er fornuftig, siden det åpenbart ville vært en feil å halvere installasjonskostnaden, bare for å tape de sparte pengene igjen på økte energikostnader i løpet av det første året.
Enkelte offentlige kontrakter, slik som dem der kommunen kjøper inn lyktene og betaler entreprenøren en fast årlig avgift per enhet, gir ikke kjøperne fullt insentiv til å installere lavvedlikeholdsbelysning. Heldigvis blir kontraktene gjennomgått jevnlig, og stadig flere av de mest konkurransedyktige vedlikeholdsentreprenørene, som spesifiserer lavvedlikeholdsbelysning, klarer å vinne oppdragene.
Teknologiens ulemper
Det finnes noen svakheter ved induksjonsbelysning. En av de mest åpenbare er at lyskilden, siden den i bunn og grunn er et fluorescerende rør, er svært stor. Selv om dette reduserer blendingen, krever konvensjonell optisk styring av lyskilden en større reflektorform for å gi en bred, ensartet lysfordeling. Dette er ikke like stort et problem i tunnel- eller industribelysningsapplikasjoner, der større lyskilder som fluorescerende rør eller lavtrykksnatrium ofte brukes. Men i boligveibelysning, der kompakte lykter er populære, faller induksjon utenfor. Ettersom boligveibelysning utgjør omtrent 70% av veibelysningen, må induksjon overkomme denne utfordringen for å ha en vesentlig innvirkning på energisparingen. INDO har utviklet en avansert optisk løsning som gjør at deres lamper kan operere effektivt innenfor et mer kompakt hus.
Den andre ulempen er at ettersom lampen er fosforbelagt, forringes lysfluksen over lampens levetid. Dette følger en omvendt eksponentiell kurve, som er vanlig for mange teknologier, og som flater ut ved omtrent 80 000 timer. I motsetning til tradisjonelle teknologier, som gjerne svikter etter 20 000 timer, svikter ikke en induksjonslampe katastrofalt, men fortsetter å fungere gjennom hele den oppgitte ballastlevetiden på 80 000 timer. Dagens induksjonslamper forringes til 70% lysytelse ved 60 000 timer og til 66% ved 80 000 timer. Utfordringen med veibelysning er å balansere utskiftingsperioden mot en egnet vedlikeholdsfaktor (altså hvor mye lysfluksen tillates å forringes). Vi anbefaler et utskiftingsintervall på 15 år, som lar lysytelsen nå ned til 70%. Denne perioden gir optimal balanse mellom energibesparelser, vedlikeholdskostnader og behovet for å «overbelyse» ved installasjon. Det pågår for tiden forskning på fosforbelegget for å redusere den samlede forringelsesraten.
Erfaringer fra gatene
Så hvor bra er induksjonsbelysning i praksis? INDO har samarbeidet med en rekke kommuner i London om å levere gatelys som vedlikeholder eller forbedrer lysnivåene på Londons travle gater. Utskiftinger har gitt energibesparelser på 73W ved erstatning av 150W-enheter, noe som tilsvarer en energibesparelse over hele levetiden på 450 £ per enhet og en vedlikeholdsbesparelse på 100 £ per enhet. Et aspekt som ofte overses, er at induksjonsballasten er elektronisk, og at kretstapene derfor kun er på 5%, sammenlignet med 15% tap for enkelte magnetiske ballaster (det vil si at en 150W INDO-lampe totalt forbruker 158W, mens en typisk 150W HPS-lampe faktisk forbruker 178W).
