Jeg var nylig på et arrangement der flere av de «tradisjonelle» belysningsprodusentene skrøt av hvor lenge de hadde designet armaturer, og hvordan dette gjorde dem til et bedre valg sammenlignet med enkelte av de moderne belysningsprodusentene.
Dette fikk meg til å tenke: gir egentlig en lang historie med å designe belysningsprodukter en produsent et fortrinn? Erfaring er selvsagt viktig, og hos INDO har vi et mangfoldig designteam der enkelte medlemmer har over 40 års erfaring, men de yngre medlemmene har også like stor innflytelse på utformingen av produktene våre. Disse yngre medlemmene, som har startet og utviklet karrieren sin i løpet av LED-æraen, kan bidra med et friskt og kreativt blikk på ny teknologi: noe som kan være vanskelig for dem som har vært preget av designbegrensningene fra eldre belysningsteknologier.
La oss som eksempel se på en kort historie over de store teknologiske utviklingene innen belysning. Så langt tilbake som for 400 000 år siden lærte mennesket å kontrollere ild, noe som ga en verdifull kilde til lys og varme. Mange, mange generasjoner senere, på slutten av 1800-tallet, ble kullfilament-glødelampen oppfunnet, noe som drev bransjen inn i en ny æra med ren og problemfri belysning. Mot midten av 1900-tallet kom nok et teknologisk sprang, til gassutladningskilder, som har dominert markedet (i en eller annen form) helt frem til nylig, og som fortsatt utgjør størstedelen av dagens infrastruktur for veibelysning. Til slutt har vi selvsagt den relativt nylige utviklingen innen halvlederindustrien, som har gjort det mulig å bruke LED-belysning i veibelysningsapplikasjoner. Dette er fire svært ulike teknologiområder som naturlig nok krever svært forskjellige designtilnærminger når man skal designe en armatur.
Disse overgangene mellom teknologier kan være svært forstyrrende for en etablert aktør, hovedsakelig fordi år etter år med erfaring på et bestemt område nesten kan bli betydningsløst over natten, og dermed fjerne det som en gang var et sterkt salgsargument. Et eksempel på dette innen forbrukerelektronikk er Kodak. Kodak klarte ikke å omstille seg fra film til digitalkameraer tidlig på 2000-tallet, og betalte prisen for det: en nedgang fra rundt 80% av det amerikanske markedet før 2000, til rundt 10% i 2007.
Nye aktører som kommer inn i et marked ved et slikt teknologiskifte, vil som regel ha kompetanse innen det nye teknologiområdet, mens den etablerte aktøren må omskolere eller erstatte deler av arbeidsstyrken og infrastrukturen for å henge med, noe som kan være både kostbart og tidkrevende. Størrelsen på «spranget» mellom teknologiområdene avgjør naturligvis hvor overførbar kunnskapen er. Store sprang kan skape problemer for «tradisjonelle» aktører, og gir nye aktører mulighet til å utvikle innovative produkter raskere og kapre markedsandeler.
Mens etablerte aktører kan bekymre seg for trusselen fra ferske, innovative selskaper, hva betyr denne potensielt forstyrrende perioden for unge belysningsfagfolk? Jeg tror at forstyrrende teknologier gir unge fagfolk en mulighet til å utmerke seg ved å omfavne den nye teknologien med et uhildet blikk. Enten man er del av en eldre organisasjon eller en ny aktør, er det å være del av LED-generasjonen både stimulerende og givende for den enkelte, og kan tilby en spennende karriere i en bransje som blomstrer av innovasjon.
