{"id":22915,"date":"2023-10-18T23:37:01","date_gmt":"2023-10-18T22:37:01","guid":{"rendered":"http:\/\/indolighting.com\/?p=22915"},"modified":"2026-07-31T09:23:13","modified_gmt":"2026-07-31T08:23:13","slug":"led-er-virkelig-vedlikeholdsfrie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/indolighting.com\/no\/led-er-virkelig-vedlikeholdsfrie\/","title":{"rendered":"LED-er, virkelig vedlikeholdsfrie?"},"content":{"rendered":"

LED-belysningens fremvekst har brakt med seg en rekke fordeler sammenlignet med tradisjonelle lyskilder, og reduserer energiforbruk og vedlikeholdskostnader p\u00e5 tvers av en rekke bransjer og bruksomr\u00e5der.<\/p>\n

Energibesparelser er lette \u00e5 observere i praksis, og kan sammenlignes p\u00e5 tvers av belysningsl\u00f8sninger ved en enkel sammenligning av effekt eller wattstyrke.<\/p>\n

Vedlikeholdsbesparelser blir derimot ofte tatt for gitt. Vi vet selvf\u00f8lgelig at LED-er kan vare en levetid, s\u00e5 hva mer er det \u00e5 vite? \u00a0Finnes det noen forskjeller mellom tilbudene p\u00e5 markedet? Og i s\u00e5 fall, hva er den beste m\u00e5ten \u00e5 sammenligne l\u00f8sninger p\u00e5 for \u00e5 minimere levetidskostnadene?<\/p>\n

Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene blir spesielt viktige der vedlikeholdskostnadene er betydelige, slik som p\u00e5 London Undergrounds nett, hvor det er rapportert at et enkelt lampeskift over en rulletrapp kan koste over \u00a31\u00a0000[1]<\/a>. I disse tilfellene er det \u00e5penbart verdt \u00e5 g\u00e5 ganske langt for \u00e5 unng\u00e5 feil. \u00a0Veibelysning, motorveier og parkeringsanlegg er andre eksempler hvor vedlikeholdsfordelene ved LED-er trolig er av st\u00f8rre interesse enn energibesparelsene de kanskje er mest kjent for.<\/p>\n

For \u00e5 svare p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene b\u00f8r vi f\u00f8rst se p\u00e5 de brede feilkategoriene, oppsummert ved badekarkurven.<\/p>\n

Badekarkurven<\/strong><\/p>\n

Badekarkurven er en grafisk fremstilling av et systems feilrate over levetiden. Den viser tre atskilte feilfaser, som ofte kan forklares med fysiske fenomener knyttet til det aktuelle systemet. \u00a0Statistisk sett er kurven en sum av ulike Weibull-fordelinger, og den generelle formen oppsummerer feilraten over tid for mange ting, fra elektriske kretser og mekaniske systemer (som biler) til biologiske systemer og til og med mennesker. \u00a0Kurvens form ligner profilen til et badekar, og viser at sannsynligheten for at et system svikter, er relativt h\u00f8y i starten, avtar til et plat\u00e5, og deretter \u00f8ker igjen mot slutten av levetiden.<\/p>\n

\"Badekargraf\"<\/a><\/strong><\/p>\n

Innkj\u00f8ringsfeil<\/strong><\/p>\n

Den f\u00f8rste fasen har en i utgangspunktet h\u00f8y, men avtagende feilrate, og handler om tidlige feil, eller innkj\u00f8ringsfeil<\/em>. \u00a0Disse skyldes ofte iboende problemer eller feil i systemet som f\u00f8rer til at det svikter tidlig i systemets forventede levetid. \u00a0Det er mange faktorer som kan for\u00e5rsake tidlig feil, fra genetikk i et biologisk system til defekte komponenter eller produksjonsfeil i menneskeskapte produkter. \u00a0Generelt sett kan man ha st\u00f8rre tillit til systemet n\u00e5r denne innkj\u00f8ringsfasen er over. \u00a0Fabrikktesting utf\u00f8res ofte umiddelbart etter produksjon for \u00e5 identifisere enheter som viser tidlig feil, og fjerne disse fra forsyningskjeden slik at de aldri n\u00e5r kunden.<\/p>\n

Tilfeldige feil<\/strong><\/p>\n

Systemets andre livsfase er den normale driftsfasen. Feilraten n\u00e5r et plat\u00e5, og sannsynligheten for at en enhet svikter, er n\u00e5 uavhengig av tid. Dette er den mest stabile delen av systemets levetid, og feilraten p\u00e5 dette tidspunktet definerer produktets «p\u00e5litelighet». \u00a0P\u00e5litelighet er et statistisk begrep knyttet til sannsynligheten for at en tilfeldig feil oppst\u00e5r (det vil si en feil som er uavhengig av alle andre faktorer, som levetid). \u00a0Det er et m\u00e5l som ikke er knyttet til levetid, og b\u00f8r derfor vurderes separat n\u00e5r man evaluerer et produkt av noe slag. \u00a0Det p\u00e5liteligheten forteller oss, er hvor ofte utskiftinger\u00a0 b\u00f8r forventes innenfor den normale driftsfasen. \u00a0Denne typen feil er uunng\u00e5elig og b\u00f8r tas med i enhver levetidskostnadsmodell. \u00a0Likevel blir de ofte oversett, og det kommer derfor som en overraskelse n\u00e5r feil faktisk oppst\u00e5r. \u00a0P\u00e5litelighet m\u00e5les ved feilraten<\/em>, og forteller hvor mange tilfeldige feil som b\u00f8r forventes per million driftstimer for enheten. \u00a0Siden p\u00e5litelighet handler om tilfeldige feil, forutsatt at systemet er innenfor sin normale driftsfase, gjelder feilraten uansett om vi \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 det sannsynlige antallet feil blant 100 produkter som opererer i 10\u00a0000 timer, eller 10\u00a0000 produkter som opererer i 100 timer. P\u00e5litelighetsteknikk er en egen disiplin og omfatter et komplekst sett med beregninger og modeller for \u00e5 fastsl\u00e5 p\u00e5liteligheten til et system, basert p\u00e5 etablerte systemer som MIL-HDBK-217F.<\/p>\n

Slitasjefeil<\/strong><\/p>\n

Systemets siste livsfase er slitasjefasen. \u00a0Dette er der feilraten begynner \u00e5 \u00f8ke p\u00e5 grunn av slitasjeeffekter, og omtales ofte som forventet levetid<\/em> eller nominell levetid<\/em> for produktet. \u00a0Slitasjeeffektene skyldes ofte spesifikke deler av systemet som, p\u00e5 grunn av sin natur eller plassering, er utsatt for slitasje, men mange komponenter viser ingen slitasjeeffekter i det hele tatt. \u00a0Innen elektronikk er det flere n\u00f8kkelkomponenter man m\u00e5 vurdere for slitasjeeffekter ved slutten av levetiden, blant annet elektrolyttkondensatoren. \u00a0Disse komponentene har en nominell levetid, og vil slites ut over tid. \u00a0I mekanikk er et enkelt eksempel \u00e5 visualisere tennene p\u00e5 et tannhjul, som slites ned etter hvert som systemet brukes, helt til de ikke lenger fungerer som de skal.<\/p>\n

Systemets forventede levetid beregnes ofte ved hjelp av veiledning fra produsenten av slike slitasjekomponenter i systemet, eller kan beregnes ved hjelp av akselerert levetidstesting. I slike tester utsettes systemet for ekstreme forhold, og en matematisk sammenheng brukes deretter til \u00e5 beregne forventet levetid under normale forhold ut fra den observerte levetiden under ekstreme forhold.<\/p>\n

Slik bygger du dette inn i en kostnadsmodell<\/strong><\/p>\n

For belysning, og i tilfeller hvor utskiftingskostnadene er middels til h\u00f8ye, er det som regel fornuftig \u00e5 utf\u00f8re reaktivt vedlikehold (det vil si utskifting ved tilfeldige feil) innenfor den normale driftsfasen, og gjennomf\u00f8re samleoppgraderinger n\u00e6r produktets «forventede levetid», et punkt hvor de ad hoc-baserte utskiftingene begynner \u00e5 bli uh\u00e5ndterlige.<\/p>\n

Den totale levetidskostnaden for et produkt eller en installasjon best\u00e5r vanligvis av f\u00f8lgende elementer:<\/p>\n