S\u00e5 hva er<\/em> den beste m\u00e5ten \u00e5 redusere levetidskostnadene ved installasjon og karbonavtrykket p\u00e5? Kostnader ved anskaffelse, og for den saks skyld energien som er bundet i materialer, produksjon, transport og installasjon av enhetene, kan utgj\u00f8re betydelige andeler av levetidskostnadene. Av denne grunn kreves en smart oppgraderingsstrategi som sikrer at kun de utdaterte komponentene byttes ut: med andre ord, en retrofit<\/em> oppgraderingsstrategi.<\/p>\n I belysningssammenheng er en retrofit et produkt som er kompatibelt med et eksisterende system, og som tilbyr noe utover det produktet erstatter. Retrofit gir mulighet til \u00e5 dra nytte av ny teknologi uten behov for full utskifting av armaturen, og i mange tilfeller i form av en direkte lampeutskifting (uten behov for ny kabling eller endringer i det eksisterende kretsl\u00f8pet). Retrofit er faktisk slett ikke noen ny id\u00e9: bruken av metallhalogenlamper til \u00e5 erstatte natriumlamper er et godt eksempel p\u00e5 hvordan fordeler er oppn\u00e5dd gjennom en enkel retrofit-l\u00f8sning.<\/p>\n Armaturer best\u00e5r vanligvis av tre hoveddeler: huset, lyskilden (lampen eller LED-en) og forkobling eller driver. Mens huset generelt sett er en lavteknologisk del som har potensial til \u00e5 eldes akkurat like godt som Carol Vorderman, viser de to andre delene ytelsesforbedringer over tid takket v\u00e6re innovasjon i bransjen. Innovasjoner kan v\u00e6re b\u00e5de transformasjonelle (som som regel tilskrives et teknologiskifte, som fra lysstoffr\u00f8r til LED) og inkrementelle (som drives frem av sm\u00e5 effektivitetsgevinster, tilskrevet forbedringer i eksisterende teknologi eller produksjonsprosesser).<\/p>\n Teknologiadopsjon<\/strong><\/em><\/p>\n Generelt sett gir transformasjonelle endringer ytelsessprang. Inkrementelle endringer gir derimot som regel jevnlige forbedringer som \u00f8ker effektiviteten. En ny teknologi tar tid p\u00e5 \u00e5 ta igjen den etablerte teknologien i ytelse, og her kreves t\u00e5lmodighet. Husker du da Apple pr\u00f8vde \u00e5 lansere Newton som en PDA-enhet i 1993? P\u00e5 grunn av st\u00f8rrelsen og prisen ble den ikke ansett \u00e5 gi noen ytelsesfordel sammenlignet med en papirkalender, og den falt derfor gjennom. De som kj\u00f8pte p\u00e5 dette tidlige stadiet, gjorde det ikke for ytelsesfordelene, men fordi de var teknologientusiaster (disse personene utgj\u00f8r en del av det «tidlige markedet» beskrevet av Geoffrey Moore i boken hans Crossing the Chasm<\/em>). N\u00e5r en teknologi gir umiddelbare ytelsesfordeler (i stedet for bare et l\u00f8fte om fremtidige ytelsesfordeler), \u00f8ker sjansene for at den tas i bruk av massemarkedet, kraftig. De siste \u00e5rene har LED-er brutt gjennom denne markedsbarrieren. Tenk tilbake til for 10 \u00e5r siden, da de nyeste LED-ene ga 60 lumen per watt, sammenlignet med over 200 lumen per watt i dag[i]<\/a>.<\/p>\n Med disse stadig \u00f8kende ytelsesmulighetene f\u00f8lger en mulighet til \u00e5 erstatte lyskilden og\/eller driveren i den eksisterende armaturen for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8konomiske fordeler, og sikre avkastning p\u00e5 investeringen for kj\u00f8peren. Dersom man hver gang m\u00e5tte erstatte hele armaturen ogs\u00e5, ville insentivene v\u00e6rt lavere.<\/p>\n Man kan omfavne denne filosofien ved \u00e5 f\u00f8lge en retrofit-strategi helt fra starten av: investere i retrofit-vennlige armaturer med sikte p\u00e5 \u00e5 oppgradere det ‘indre’ oftere enn selve armaturen. Bredt sett er dette en strategi for utnyttelse av anleggsmidler som sikrer maksimal verdi og gir fleksibilitet med hensyn til fremtidig teknologisk utvikling eller endrede krav. Den sikrer at det alltid finnes en mulighet til \u00e5 oppgradere til det nyeste ytelsesniv\u00e5et til en lav kostnad.<\/p>\n Retrofit-produktdesign<\/em><\/strong><\/p>\n Hvis det er s\u00e5 enkelt, hvorfor driver ikke alle med retrofit?<\/p>\n \u00c5 utforme ny teknologi i en retrofit-form gir \u00f8kt kompleksitet. Det viktigste innen all elektronikk er \u00e5 utforme systemet slik at det sikrer en egnet driftstemperatur, for \u00e5 forlenge produktets levetid. Utgangspunktet for enhver design m\u00e5 derfor v\u00e6re varmeh\u00e5ndtering, noe som kan v\u00e6re vanskeligere ved utforming av retrofit-produkter fordi det som regel ikke finnes noen direkte ledende varmebane ut til omgivelsene. Likevel er det mulig, ved hjelp av termiske simuleringer og grundig termisk testing i en rekke lukkede armaturer, \u00e5 v\u00e6re trygg p\u00e5 at driftstemperaturen til LED-brikkene ligger godt innenfor det omr\u00e5det brikkeprodusentene har fastsatt for \u00e5 sikre lang levetid.<\/p>\n Et annet omr\u00e5de som krever n\u00f8ye vurdering, er tilpasning av optisk ytelse. Fotometrien til et lysstoffr\u00f8r skiller seg fra fotometrien til et LED-retrofitr\u00f8r. Men som det diskuteres nedenfor, jobber denne faktoren som regel til fordel for LED-retrofitten n\u00e5r det gjelder armaturvirkningsgrad.<\/p>\n Det finnes ogs\u00e5 en rekke vanlige misforst\u00e5elser rundt bruken av LED-retrofit, alt fra \u00f8konomiske bekymringer til sp\u00f8rsm\u00e5l om samsvar og resertifisering.<\/p>\n S\u00e5 lenge retrofit-lampen er sertifisert for sitt tiltenkte form\u00e5l, vil det ikke v\u00e6re behov for \u00e5 resertifisere armaturen n\u00e5r den er installert. P\u00e5 samme m\u00e5te som du ikke trenger \u00e5 resertifisere nattbordslampen din n\u00e5r en sparep\u00e6re (CFL) brukes i stedet for en gl\u00f8delampe, er det sjelden behov for det n\u00e5r LED-r\u00f8r brukes i stedet for lysstoffr\u00f8r.<\/p>\n Levetidskostnader<\/em><\/strong><\/p>\n \u00d8konomisk sett l\u00f8nner bruken av LED-retrofit seg. Besparelsene er st\u00f8rst i installasjoner der tilgangen til armaturen er vanskelig, og der lengre levetid gj\u00f8r at man slipper unna med f\u00e6rre lampeskift. Shae Gilbert, ledende ingeni\u00f8r for belysning og innovasjon hos London Underground, forklarte nylig hvordan bruken av LED-lampe-retrofit sparer millioner i vedlikeholdsutgifter. \u00c5 skifte et enkelt r\u00f8r over en rulletrapp kan koste nesten \u00a31\u00a0000, s\u00e5 avkastningen p\u00e5 investeringen n\u00e5r man unng\u00e5r et lampeskift, er enorm[ii]<\/a>. Store besparelser kan ogs\u00e5 oppn\u00e5s p\u00e5 andre omr\u00e5der med h\u00f8ye vedlikeholdskostnader, for eksempel der det kreves trafikkstyring i tunneler, underganger og gangtunneler.<\/p>\n Ser man bort fra vedlikeholdskostnadene, er energibesparelsene typisk 50% av lysr\u00f8rsystemets wattstyrke for \u00e5 oppn\u00e5 samme lysstyrke, noe som betyr at avkastning p\u00e5 investeringen kan oppn\u00e5s selv i tilfeller der kostnadene ved lampeskift er ubetydelige. Ta for eksempel et 58W lysstoffr\u00f8r med magnetisk forkobling (kretseffekt 65W) som byttes ut med et 30W LED-r\u00f8r. Ved en forsiktig ansl\u00e5tt energikostnad p\u00e5 \u00a30,10\/kWh er besparelsen per driftstime 0,35 pence, noe som betyr at selv etter bare 20\u00a0000 timers drift (en br\u00f8kdel av den nominelle levetiden for LED-r\u00f8r av h\u00f8y kvalitet) tilsvarer energibesparelsen \u00a370. Dette overg\u00e5r langt kostnaden for LED-lampen.<\/p>\n Forbedret ytelse<\/em><\/strong><\/p>\n Det er forst\u00e5elig at du p\u00e5 dette tidspunktet lurer p\u00e5 hvordan det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 en reduksjon i energibruken p\u00e5 50% samtidig som lysstyrken opprettholdes, n\u00e5r lysstoffr\u00f8r gir rundt 75 lumen per kretswatt, mens LED-r\u00f8r typisk gir 105. En av grunnene er knyttet til armaturvirkningsgrad, eller lysutbytteforhold<\/em>.<\/p>\n Lysstoffr\u00f8r avgir lys fra hele lampens omkrets, noe som betyr at reflektorer m\u00e5 brukes for \u00e5 lede lyset som avgis fra ‘baksiden’, til \u00f8nsket omr\u00e5de. Denne optiske styringen f\u00f8rer uunng\u00e5elig til tap. I tillegg avsettes det over tid partikler p\u00e5 overflaten, som gj\u00f8r at enda mindre av lyset som ledes inn i armaturen, reflekteres. En reflektor for en utend\u00f8rs armatur (som de som brukes i underganger) er som regel laget av enkel platemetall med lav refleksjonsevne, s\u00e5 tapene er betydelige. LED-er avgir derimot lys kun fra \u00e9n overflate av r\u00f8ret, noe som betyr at det ikke er noen refleksjon inne i armaturen.<\/p>\n Omfanget av denne endringen i armaturvirkningsgrad kan ansl\u00e5s ved \u00e5 skalere m\u00e5lte gjennomsnittlige luxniv\u00e5er mot lampens lysytelse, b\u00e5de for lysstoffr\u00f8r og deretter for den samme installasjonen med LED-lamper. I en reell undergangsinstallasjon ble LOR beregnet til \u00e5 ha forbedret seg med 59,4% etter overgang til LED-retrofit-lamper (se figur 6).<\/p>\n I tillegg til dette m\u00e5 lyskvaliteten tas med i vurderingen. Ved \u00e5 bruke hvitt lys fra LED-er til \u00e5 erstatte vanlige varme eller kalde lysstoffr\u00f8r, \u00f8ker den opplevde lysstyrken per watt, og dette er viktig for sikkerhet og komfort. Det er allment akseptert at dette er en gyldig tiln\u00e6rming, slik det bekreftes i tillegg A i BS 5489-1:2013 og ILP PLG03 [34]. SP-forholdet for et kaldhvitt lysstoffr\u00f8r er omtrent 1,48, mens et hvitt LED-lys kan ligge over 2 (n\u00f8yaktig verdi avhenger av produsent og binning)[iii]<\/a>.<\/p>\n Ved \u00e5 kombinere disse tre forbedringsomr\u00e5dene (h\u00f8yere lumen per watt, forbedret armaturvirkningsgrad og et h\u00f8yere SP-forhold), er det lett \u00e5 se hvordan betydelige energibesparelser kan oppn\u00e5s.<\/p>\n Helsebekymringer<\/em><\/strong><\/p>\n Et aktuelt tema som har f\u00e5tt mye oppmerksomhet og diskusjon i bransjen, er helse og sikkerhet knyttet til lyskilder.<\/p>\n Str\u00f8mnettet i Storbritannia leverer en nettfrekvens p\u00e5 50Hz. Siden b\u00f8lgeformen er tiln\u00e6rmet sinusformet, vil det v\u00e6re to punkter i syklusen der spenningen som leveres, er 0, noe som gir opphav til fenomenet flimmer og modulasjon av lysytelsen.<\/p>\n Lysstoffr\u00f8r som g\u00e5r p\u00e5 magnetisk forkobling, moduleres ved 100Hz (knyttet til de to punktene i str\u00f8msyklusen der spenningen er 0), og mot slutten av levetiden kan det oppst\u00e5 en kraftig modulasjon p\u00e5 50Hz og lavere.<\/p>\n Studier som unders\u00f8ker effekten av flimmer p\u00e5 pasienter med fotosensitiv epilepsi (som utgj\u00f8r omtrent 1 av 4\u00a0000 i befolkningen), viser at flimmer i omr\u00e5det ~3 til ~70Hz utgj\u00f8r en anfallsrisiko[iv]<\/a>. De elektroencefalografiske opptakene fra pasientene i studien viser at rundt 50% av pasientene responderte p\u00e5 en blinkefrekvens p\u00e5 50Hz[v]<\/a>.<\/p>\n Viktig er det at LED-er ikke viser en 50Hz-flimring mot slutten av levetiden. En 100Hz-modulasjon er vanligvis til stede i nettilkoblede LED-kretser, men avhengig av drivkretsen kan den reduseres eller fjernes helt (for LED-er som drives med kontinuerlig likestr\u00f8m).<\/p>\n Det er ogs\u00e5 den ekstra fordelen at LED-retrofitten ikke bruker glass eller kvikks\u00f8lvdamp, noe som er en bekymring dersom det oppst\u00e5r brudd, for eksempel under rengj\u00f8ring eller lampeskift.<\/p>\n LED-retrofit i praksis<\/em><\/strong><\/p>\n Introduksjonen av ny teknologi p\u00e5 markedet m\u00f8tes som regel med skepsis og opplevd risiko. N\u00e5r ytelsen og prisen n\u00e5r et punkt der det er en klar mulighet for besparelser, og store installasjoner er gjennomf\u00f8rt og har vist seg vellykkede, avtar denne opplevde risikoen alltid.<\/p>\n Tiden for at LED-retrofit skal skinne, er n\u00e5 kommet. Ytelsen til LED-er har forbedret seg raskt de siste \u00e5rene, og LED-er kan n\u00e5 tilby betydelige fordeler sammenlignet med eldre teknologier. Tilliten til teknologien har \u00f8kt betraktelig, noe som har f\u00f8rt til jevnlige kunngj\u00f8ringer fra store selskaper og organisasjoner om at de g\u00e5r over til LED-kilder.<\/p>\n Ett slikt eksempel er parkeringshuset Captain Cook Square i Middlesbrough. INDO Lighting leverte over tusen T8 LED-retrofitr\u00f8r som skulle installeres i det fleretasjes bygget, noe som ga attraktiv avkastning for parkeringshusets eier. I tillegg til disse \u00f8konomiske fordelene ble lyskvaliteten bedre, med bedre fargegjenkjenning og \u00f8kt lysstyrke. Figur 4 viser den visuelle forbedringen, som kan forklares av gevinstene i lumeneffektivitet, SP-forhold og LOR som diskutert tidligere.<\/p>\n Etter LED-installasjonen (utf\u00f8rt i 1. kvartal 2014) viste str\u00f8mm\u00e5lingen en reduksjon i byggets totale<\/em> energiforbruk (inkludert heiser, bommer, sikkerhetssystemer osv.) p\u00e5 45%. Dette tilsvarer en m\u00e5nedlig reduksjon p\u00e5 rundt 13\u00a0000 kWh. Figur 5 viser flere detaljer.<\/p>\n Store installasjoner av INDO LED-retrofit er gjennomf\u00f8rt i flere London-bydeler, med sv\u00e6rt positive resultater. En uavhengig rapport utf\u00f8rt ved en undergangsinstallasjon i Westminster konkluderte med at LED-retrofitten hadde gitt en merkbar forbedring av rommets helhetsinntrykk. N\u00f8kkeltall fra rapporten, inkludert en analyse av resultatene, vises i figur 7.<\/p>\n Belysning per kretswatt og belysning per lampelumen er knyttet til gjennomsnittlige belysningsniv\u00e5er og beregnes fra en testundergangsinstallasjon der en uavhengig lysm\u00e5ling ble utf\u00f8rt for lysstoffr\u00f8r av typen T8 og for INDO LED T8-lamper. M\u00e5lenettene som ble brukt til \u00e5 gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelsen, var i samsvar med ILP Technical Report 28 ‘Measurement of road lighting performance on site<\/em>‘.<\/p>\n<\/blockquote>\n Den generelle ytelsen til LED-er \u00f8ker stadig, og ny teknologi er alltid rett rundt hj\u00f8rnet. Retrofit med den nyeste teknologien til lav kostnad gir fleksibilitet, ettersom det sikrer at man aldri blir l\u00e5st til dagens teknologiniv\u00e5. Dersom et forbedret produkt lanseres noen \u00e5r etter installasjon, vil det ikke v\u00e6re behov for \u00e5 avskrive kostbare armaturer for \u00e5 oppgradere.<\/p>\n \u00c5 kombinere revolusjonerende LED-teknologi med denne pragmatiske retrofit-filosofien er utvilsomt en smart m\u00e5te \u00e5 utnytte dagens teknologilandskap p\u00e5, for \u00e5 forbedre belysningsstandarder og drastisk redusere installasjonens levetidskostnader.<\/p>\n <\/p>\n Referanser:<\/strong><\/p>\n [i]<\/a> Miller, H. (2010) Creative Destruction, With a Nudge from the Top<\/em>, [Internett]. Tilgjengelig fra: http:\/\/www.pcb007.com\/pages\/zone.cgi?a=56143<\/a> [27. nov. 2013]<\/p>\n [ii]<\/a> Bain, R. (2013) ‘The light at the end of the tunnel’, Lux Magazine, Issue 31 – November 2013, pp. 54-59.<\/p>\n [iii]<\/a> Lighting Research Center (2009), Outdoor Lighting: Visual Efficacy,<\/em> Vol. 6, Is. 2, p. 6<\/p>\n [iv]<\/a> Wilkins, A., Veitch, J. and Lehman, B. (2010) LED Lighting Flicker and Potential Health Concerns:\u00a0<\/em>IEEE Standard PAR1789 Update <\/em>[Internett]. Tilgjengelig fra: http:\/\/www.essex.ac.uk\/psychology\/overlays\/2010-195.pdf<\/a> [27. nov. 2013]<\/p>\n [v]<\/a> Wilkins, A., Veitch, J. and Lehman, B. (2010) LED Lighting Flicker and Potential Health Concerns:\u00a0<\/em>IEEE Standard PAR1789 Update <\/em>[Internett]. Tilgjengelig fra: http:\/\/www.essex.ac.uk\/psychology\/overlays\/2010-195.pdf<\/a> [27. nov. 2013]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Med stadig \u00f8kende energikostnader og et sterkere fokus p\u00e5 gr\u00f8nne verdier er presset for effektiv drift n\u00e5 h\u00f8yere enn noensinne. Dette gjelder p\u00e5 tvers av alle bransjer, men mulighetene for energireduksjon, og dermed hvilken tiln\u00e6rming man b\u00f8r velge for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let, varierer ofte fra sak til sak. Ett tema som imidlertid dukker opp […]<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":1372,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[129],"tags":[],"class_list":["post-22917","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-blog"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22917","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=22917"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22917\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":22918,"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22917\/revisions\/22918"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1372"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=22917"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=22917"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/indolighting.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=22917"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Figur 1 Teknologiadopsjonskurve<\/span><\/h6>\n
![\"Figur](\"\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Figure-1-Technology-adoption-700x450.png\")
<\/a><\/p>\nFigur 2 Ytelsesforbedringer med ny teknologi<\/span><\/h6>\n
![\"Figur](\"\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Figure-2-Performance-improvements.jpg\")
<\/a><\/em><\/p>\nFigur 3 Diagram som viser LOR-prinsippet<\/span><\/h6>\n
![\"Figur-3---LOR\"](\"\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Figure-3-LOR2.jpg\")
<\/a><\/p>\nFigur 4 Bilder f\u00f8r (venstre, lysstoffr\u00f8r) og etter (h\u00f8yre, INDO LED) fra parkeringshuset Captain Cook Square<\/span><\/h6>\n
![\"Figur](\"\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Figure-4-Captain-Cook-before-v-after.jpg\")
<\/a><\/p>\nFigur 5 M\u00e5nedlig energiforbruk for hele bygget, sammenlignet \u00e5r for \u00e5r.<\/span><\/h6>\n
![\"Figur](\"\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Figure-5-Captain-Cook-energy.jpg\")
<\/a><\/p>\nFigur 6 Westminster: INDO LED-lamper (30W krets, venstre) ved siden av lysstoffr\u00f8r (84W krets, h\u00f8yre)<\/span><\/h6>\n
![\"Figur](\"\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Figure-6-Westminster-LED-vs-Flu.jpg\")
<\/a><\/p>\nFigur 7 Sammendrag av ytelsesresultater fra testinstallasjonen<\/span><\/h6>\n
![\"Figur](\"\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Figure-7-Installation-results.jpg\")
<\/a><\/p>\n\n