{"id":23122,"date":"2023-10-18T23:36:52","date_gmt":"2023-10-18T22:36:52","guid":{"rendered":"http:\/\/indolighting.com\/?p=23122"},"modified":"2026-07-31T09:23:16","modified_gmt":"2026-07-31T08:23:16","slug":"b50-eller-ikke-b50-vedlikeholdsfaktorer-for-led","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/indolighting.com\/no\/b50-eller-ikke-b50-vedlikeholdsfaktorer-for-led\/","title":{"rendered":"B50 eller ikke B50 – vedlikeholdsfaktorer for LED"},"content":{"rendered":"

N\u00e5r man skal fastsette de riktige lysfluksvedlikeholdsfaktorene for LED-veibelysning, er det avgj\u00f8rende \u00e5 ta h\u00f8yde for riktig mengde lysfluksreduksjon for \u00e5 sikre at et belysningsdesign oppfyller kravene ved endt levetid. Men stiller belysningsfagfolk de riktige sp\u00f8rsm\u00e5lene til leverand\u00f8rene sine?<\/span><\/strong><\/p>\n

Det er velkjent at lysytelsen til en LED reduseres over tid, det som kalles lysfluksreduksjon. For \u00e5 sikre at et belysningsdesign oppfyller kravene selv ved endt levetid, m\u00e5 vi derfor ta h\u00f8yde for denne lysfluksreduksjonen over armaturens levetid.<\/p>\n

Gj\u00f8r vi dette, ender vi enten opp med mer lys enn n\u00f8dvendig ved starten av levetiden, eller s\u00e5 bruker vi en metode med konstant lysfluks (CLO) for \u00e5 levere jevne niv\u00e5er over perioden, ved \u00e5 starte enheten i en dimmet tilstand og gradvis \u00f8ke til maksimal effekt over driftslevetiden.<\/p>\n

S\u00e5 langt s\u00e5 bra. Vi har to klare valg for hvordan vi h\u00e5ndterer lysfluksreduksjon, og begge er lett tilgjengelige hos alle de store belysningsprodusentene.<\/p>\n

\u00c5 velge riktig CLO-profil<\/h4>\n

Ett forhold som lett kan bli oversett, er imidlertid \u00e5 tilpasse CLO-algoritmen til prosjektlevetiden det designes for.<\/p>\n

\"\"<\/a>Hvis prosjektets designlevetid for eksempel er 100\u00a0000 timer, og vi vet at LED-lysfluksen til en enhet etter denne tiden vil v\u00e6re 80% av opprinnelig verdi, b\u00f8r vi, n\u00e5r armaturene installeres, starte p\u00e5 80% output og \u00f8ke effekten slik at den n\u00e5r 100% etter 100\u00a0000 timer.<\/p>\n

Tilsvarende, hvis en prosjektlevetid er 60\u00a0000 timer og det samme produktet har 88% av sin output etter denne perioden, b\u00f8r CLO-algoritmen starte p\u00e5 88% output og \u00f8ke til 100% output over 60\u00a0000-timersperioden.<\/p>\n

Ser vi p\u00e5 en typisk LED-armatur med en L80 p\u00e5 100\u00a0000 timer, kan CLO alts\u00e5 spare 10% av energikostnadene over levetiden.<\/p>\n

\"\"<\/a>Det er vanlig for armaturprodusenter \u00e5 sette en standard CLO-algoritme som forutsetter at prosjektlevetiden er lik produktlevetiden<\/em>. Men det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over dette, slik at CLO-profilen kan tilpasses riktig til installasjonen.<\/p>\n

Ikke glem heller at n\u00e5r man bruker CLO-programmer i LED-driveren, vil CLO-algoritmen, med mindre den er programmert enhet for enhet, nullstilles og starte p\u00e5 nytt fra \u00abbegynnelsen av levetiden\u00bb n\u00e5r et driverbytte blir n\u00f8dvendig! Dette vil resultere i et underopplyst, og dermed ikke-kompatibelt, prosjekt.<\/p>\n

\u00c5 forst\u00e5 LED-levetider & vedlikeholdsfaktorer for LED-veibelysning<\/h4>\n

S\u00e5 hvordan vet vi hva LED-lysfluksen vil v\u00e6re ved slutten av prosjektets levetid?<\/p>\n

Det finnes flere modeller som kan brukes til \u00e5 ansl\u00e5 lysfluks, slik at vi kan forutsi hva lysytelsen vil v\u00e6re etter en gitt driftsperiode. Disse metodene tar utgangspunkt i m\u00e5lte data og bruker deretter matematiske modeller til \u00e5 ansl\u00e5 hvordan LED-ene vil prestere i fremtiden, basert p\u00e5 observert ytelse i l\u00f8pet av testperioden.<\/p>\n

TM-21[1]<\/a> er en slik beregning og brukes ofte i belysningsbransjen. Beregningen bygger p\u00e5 data samlet inn i henhold til LM-80[2]<\/a>-resultatene til LED-ene.<\/p>\n

LM-80 = Testing<\/h4>\n

\"testutstyr<\/a><\/strong><\/h4>\n

LM-80 er en teststandard som definerer hvordan en LED-pakke, et array eller en modul skal testes, og hvordan resultatene skal samles inn.<\/p>\n

Metoden inneb\u00e6rer \u00e5 montere pr\u00f8ven av LED-er i et testkammer med n\u00f8ye kontrollerte omgivelsesforhold og elektriske innganger, og deretter s\u00f8rge for at enhetene m\u00e5les jevnlig for lysfluks og fargekoordinater.<\/p>\n

Testens varighet m\u00e5 v\u00e6re minst 6\u00a0000 timer, og videref\u00f8res vanligvis over en mye lengre periode for \u00e5 forbedre n\u00f8yaktigheten og gyldigheten til anslagene. Testing utf\u00f8res ved en LED-kapseltemperatur p\u00e5 55 grader, 85 grader og en tredje temperatur valgt av produsenten. Data m\u00e5 samles inn minst hver 1\u00a0000 time ved 25 grader.<\/p>\n

LM-80 er bare \u00e9n p\u00e5litelig informasjonskilde som gj\u00f8r det mulig for kunder \u00e5 vurdere og sammenligne lysfluksvedlikeholdsfaktorer for LED-veibelysningsenheter fra ulike produsenter. Det er imidlertid ikke et fullstendig m\u00e5l p\u00e5 et LED-systems ytelse eller p\u00e5litelighet.<\/p>\n

Det er verdt \u00e5 merke seg at hvis levetiden til driveren er kortere enn modulens, kan et driverbytte bli n\u00f8dvendig f\u00f8r armaturens livssyklus er fullf\u00f8rt. Det betyr at man ikke kan oppgi ett enkelt tall for armaturens totale levetid. Verdiene for modulen og driveren b\u00f8r oppgis hver for seg og ikke sl\u00e5s sammen.<\/p>\n

TM-21 = Anslag<\/h4>\n

\"\"TM-21 ble utviklet for \u00e5 ekstrapolere disse korttidsdataene for LED-komponenter, for \u00e5 forutsi fremtidige levetider og gi trygghet for teknologien.<\/p>\n

For \u00e5 forutsi lysfluksreduksjon krever TM-21 rett og slett at gjennomsnittlig (middel-) lysfluks (som en prosentandel av startlysfluksen) til de testede LED-ene registreres p\u00e5 flere like fordelte tidspunkter i l\u00f8pet av testen.<\/p>\n

Anslagsmetoden kan deretter brukes til \u00e5 forutsi lysfluksreduksjon etter en gitt periode, eller til \u00e5 forutsi hvor mange driftstimer som vil g\u00e5 f\u00f8r lysfluksen n\u00e5r et definert reduksjonsniv\u00e5.<\/p>\n

\"Diagram<\/a>
Figur 1. Eksempelresultater fra en LM-80-test.\u00a0 Legg merke til middelverdiene (gjennomsnittet) p\u00e5 hvert tidspunkt for dette utvalget av LED-brikker<\/figcaption><\/figure>\n

Tabellen ovenfor (Figur 1) viser et eksempel p\u00e5 hvordan LM-80-resultatene registreres, og hvilke resultater som brukes i TM-21-beregningen.<\/p>\n

Resultatet av det ovennevnte er den oppgitte lysfluksvedlikeholdslevetiden Lx<\/sub>, som er den forl\u00f8pte driftstiden LED-lyskilden vil opprettholde prosentandelen, x<\/em>, av sin opprinnelige lysfluks over. For eksempel: L70<\/sub> (timer) = tiden til 70% lysfluksvedlikehold.<\/em><\/p>\n

Siden TM-21 definerer en beregning basert p\u00e5 gjennomsnittlig lysfluksvedlikehold ved hvert m\u00e5lepunkt, er resultatet per definisjon det gjennomsnittlige<\/strong> lysfluksvedlikeholdet til et utvalg enheter etter den oppgitte lysfluksvedlikeholdslevetiden. Med andre ord, etter det oppgitte antall timer vil det aritmetiske gjennomsnittet av utvalgets lysfluksvedlikehold v\u00e6re Lx<\/sub>-verdien. Siden lysfluksvedlikehold omtrent f\u00f8lger en normalfordeling, kan vi ogs\u00e5 si at vi for et utvalg LED-er forventer at halvparten av enhetene vil vise et h\u00f8yere lysfluksvedlikehold enn ansl\u00e5tt, og halvparten et lavere lysfluksvedlikehold enn ansl\u00e5tt (se Figur 3 nedenfor).<\/p>\n

Vi ser av dette at den vanlige metoden som angis i anbud for veibelysning, TM-21, bare er i stand til \u00e5 ansl\u00e5 gjennomsnittlige<\/em> lysfluksvedlikeholdstall (for en normalfordeling: gjennomsnitt = median = typetall) og, med Lx<\/sub>By<\/sub>-notasjonen, ville tilsvare Lx<\/sub>B50. <\/span><\/p>\n

Hvilken betydning har B-tallet?<\/h4>\n
Lysniv\u00e5er og energibruk <\/span><\/h6>\n

Noen anbud for veibelysning ettersp\u00f8r anslag for \u00abB\u00bb-verdier som ikke representerer den gjennomsnittlige lysfluksvedlikeholdsytelsen. For eksempel Lx<\/sub>B10, eller med andre ord, antall driftstimer inntil ikke mer enn 10% av LED-ene leverer mindre enn x% av den opprinnelige lysfluksen.<\/p>\n

Figur 2 viser at for LED-er hvis nedbrytning f\u00f8lger en normalfordeling, vil B10 v\u00e6re lysfluksvedlikeholdsverdien der 10% faller under Lx<\/sub>-m\u00e5let og 90% faller over grensen.<\/p>\n

\"LED-lysfluksvedlikehold<\/a>
Figur 2. LED-lysfluksvedlikehold f\u00f8lger en normalfordeling<\/figcaption><\/figure>\n

For enhver gitt LED vil antall timer for en lavere By<\/sub>-verdi alltid v\u00e6re lavere enn antall timer til B50. Forskjellen vil avhenge av variasjonen i lysfluksvedlikehold m\u00e5lt mellom testutvalgene. En B10-verdi er derfor mer konservativ enn B50. I praktiske termer betyr dette at B10 n\u00e5s p\u00e5 et tidligere tidspunkt i levetiden til et sett LED-moduler, sammenlignet med B50.<\/p>\n

Som et eksempel, for en LED med L80B50 p\u00e5 100\u00a0000 timer, kan vi forvente at L80B10-verdien ligger rundt 70\u00a0000 timer. P\u00e5 dette tidspunktet kan vi si at 10% av LED-ene vil ha mindre enn 80% av lysfluksen. Som det fremg\u00e5r av Figur 3, er imidlertid den gjennomsnittlige lysfluksen for dette eksempelet etter 70\u00a0000 timer faktisk 87,5%.<\/p>\n

S\u00e5 hvis en LED-veibelysningsinstallasjon designes med en prosjektlevetid p\u00e5 70\u00a0000 timer, blir sp\u00f8rsm\u00e5let for designeren om man skal bruke L80B10 = 70\u00a0000 timer og sette vedlikeholdsfaktoren til 0,8, eller bruke L87.5B50 = 70\u00a0000 timer og sette vedlikeholdsfaktoren til 0,875. Det er tydelig at sistnevnte vil resultere i at mindre energi<\/em> brukes.<\/p>\n

Man kan hevde at det gjennomsnittlige lysfluksvedlikeholdstallet er mer hensiktsmessig n\u00e5r man skal velge vedlikeholdsfaktor, fordi vi \u00f8nsker \u00e5 sikre at prosjektet verken er underopplyst eller overopplyst. Bruker vi eksempelet ovenfor, vil prosjektet i gjennomsnitt v\u00e6re 7,5% overopplyst hvis L80B10 brukes, sammenlignet med L87.5B50 der det ikke er tilfellet (begge er p\u00e5 70\u00a0000 timer).<\/p>\n

Ikke glem at en LED-armatur vanligvis inneholder en rekke LED-er. LED-brikker vil brytes ned i ulikt tempo, s\u00e5 lysfluksreduksjonen til armaturen vil allerede v\u00e6re et gjennomsnitt av lysfluksreduksjonen til de enkelte LED-brikkene i enheten.<\/span><\/p>\n

N\u00f8yaktighet ved sammenligning av armaturer<\/span><\/h6>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

I tillegg til risikoen for overbelysning, er et annet problem ved bruk av \u00abB\u00bb-tall m\u00e5ten de beregnes p\u00e5. TM-21 er en definert beregningsmetode for gjennomsnittlig lysfluksvedlikehold, og krever at LED-ene testes i henhold til LM-80. TM-21 gir imidlertid ingen veiledning i hvordan \u00abB\u00bb-tall skal beregnes.<\/p>\n

Derfor beregnes eventuelle oppgitte tall ved hjelp av en metode valgt av produsenten. Dette er problematisk, siden mangelen p\u00e5 en standardisert tiln\u00e6rming betyr at resultater ikke kan sammenlignes p\u00e5 like vilk\u00e5r, noe som i beste fall gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 velge mellom armaturer.<\/span>
\n<\/strong><\/p>\n

Tolkning av britiske standarder<\/span><\/h6>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Annex C i BS 5489-1 beskriver fremgangsm\u00e5ten for \u00e5 beregne vedlikeholdsfaktorer for LED-veibelysning til bruk i belysningsdesign.<\/p>\n

Dette dokumentet omtaler lysfluksvedlikehold utelukkende som en Lx<\/sub>-verdi <\/strong>uten noen metode for \u00e5 innarbeide By<\/sub>-verdier i ligningen<\/strong>. Noe som betyr at bruk av noe annet enn B50 kan anses som misvisende.<\/em><\/p>\n

\u00c5 forst\u00e5 BY <\/sub>-tall: variasjon i lysfluksreduksjon<\/h4>\n

En sentral faktor som \u00abB\u00bb-verdien nettopp fors\u00f8ker \u00e5 belyse, er variasjonen i lysfluksvedlikehold mellom LED-pr\u00f8ver under testing.<\/p>\n

Hvis vi for eksempel har et utvalg p\u00e5 10 LED-er og lot dem g\u00e5 i 100\u00a0000 timer, ville det v\u00e6re mer \u00f8nskelig at de m\u00e5lte lysfluksvedlikeholdsresultatene lignet dem i \u00abEksempel 1\u00bb i Figur 3 nedenfor, fremfor \u00abEksempel 2\u00bb.<\/p>\n

\"Tabell<\/a><\/p>\n

Figur 3. Variasjon i lysfluksvedlikehold mellom pr\u00f8ver <\/em><\/p>\n

\u00c5rsaken til dette er at, til tross for \u00e5 ha samme gjennomsnittlige lysfluksreduksjon (og dermed identiske L80B50-tall), gir Eksempel 1 mer jevnhet i lysfluksvedlikeholdet. Dette vil bety at alle LED-ene brytes ned mye jevnere, og dermed leverer en mer stabil lysfluks over tid.<\/p>\n

Hvis vi kunne v\u00e6re sikre p\u00e5 at de samme metodene ble brukt til \u00e5 beregne B10-tall p\u00e5 tvers av begge eksempelsettene, ville kvaliteten til eksempelsett 1 blitt fremhevet ved kravet om L80B10. Men i virkeligheten er det, som vi vet, ingen standardisering for beregningen av dette m\u00e5let, s\u00e5 sammenligninger er ikke alltid nyttige.<\/p>\n

En alternativ m\u00e5te kunder kan innhente informasjon om variasjon p\u00e5, er \u00e5 sjekke variansen eller standardavviket i resultatene fra en enhets LM-80-testrapport. Siden LM-80 er en bransjestandard testprosedyre, vil dette sikre en rettferdig og robust sammenligning mellom sammenlignbare armaturer.<\/p>\n

Dette kan til og med tas inn i anskaffelsesdokumenter ved rett og slett \u00e5 angi et maksimalt tillatt standardavvik (et m\u00e5l p\u00e5 variasjonen i resultater fra gjennomsnittet) fra et hvilket som helst m\u00e5lepunkt for lysfluksvedlikehold under LM-80-testprosessen.<\/p>\n

Oppsummering<\/h4>\n

\u00c5 bruke alternative \u00abB\u00bb-tall sammenlignet med standard TM-21-anslag kan:<\/strong><\/p>\n