Forskning og forsøk har bekreftet at dyrelivet er sterkt avhengig av god byplanlegging og gjennomtenkte produktvalg for å oppnå gode økologiske resultater. Særlig kan overbelysning og retningsbestemt lysspill skade flaggermusenes leveområder. Holdningene er i endring nå, men ledende flaggermusforskere har utfordret bransjen og stilt spørsmål ved om LED-lys «sparer energi på bekostning av det biologiske mangfoldet»
Flaggermusarter fortsetter å gå tilbake som følge av ødeleggelse og fragmentering av leveområder. Likevel er den økonomiske og økologiske verdien av å beskytte disse artene ikke like godt forstått som den burde være. Flaggermus spiller en nøkkelrolle i økosystemer i byer, gjennom insekt- og skadedyrkontroll, frøspredning og pollinering av et bredt spekter av planter og avlinger.
Bransjen for utendørsbelysning responderer.
Nylige endringer i BS5489 er utformet nøye og bevisst for å prioritere miljøvern, slik at flaggermusvennlige belysningsanlegg og lignende begynner å bli normen. (Les vår blogginnleggserie om endringene her) Og produktene våre er smartere, og gir større fleksibilitet til å levere den typen produktdifferensiering og designtilpasninger som bevaringsbiologer etterspør. Vi kan lyssette for mennesker samtidig som vi reduserer negative miljøpåvirkninger, ved å bruke retning, varighet, intensitet og spekter.
Det er opp til oss som belysningsprodusenter å hjelpe kommuner som er forpliktet til å balansere sine juridiske og moralske forpliktelser. Vi må gjøre vår del ved å tilby belysningsløsninger som skaper en balanse mellom belysning som bedrer menneskers bruk av rommet, og som samtidig beskytter og fremmer dyrelivets bruk av det samme.
Miljøstandarder i praksis
Dette var akkurat det London Borough of Barking and Dagenham oppnådde med sitt «Ripple Greenway-prosjekt». Anlegget innebar å lage en helt ny gang- og sykkelvei, som knyttet Thames View-lokalsamfunnet sammen med det nærliggende naturreservatet og gangveien langs Themsen. Den bilfrie forbindelsen gir også tilgang til en ny Overground-stasjon som var under bygging. Beboerne fortalte at de på det tidspunktet ikke brukte grøntområdet fordi de ikke følte seg trygge. De ønsket bedre tilgang og synlighet langs området, samt at det skulle ta hensyn til et bredt spekter av brukere. De ba om et renere miljø og bedre leveområder for dyrelivet.
En undersøkende økologisk kartlegging av Greenway-området og naturreservatet avdekket flaggermustilhold og flere flaggermusarter i området. Med sitt gjengrodde vassdrag viste området seg å være en viktig korridor for dyrelivet, et Site of Importance to Nature Conservation (SINC).
The path, therefore, had to be carefully designed to ensure that wildlife habitats would thrive in the future. Opening up the green space within a highly urbanised environment was also an opportunity to promote mental and physical health and wellbeing for local schools and residents
In collaboration with the community, the design included new lighting, new trees and planting, benches, bins, wayfinding signs, information boards, heritage and memorial features, natural play features and new wildlife habitats such as bird and bat boxes, bug hotels (made by school pupils) as well as planting such as blossoming trees to attract beneficial insects and bees.
Innledende belysningsspesifikasjon for prosjektet
- INDO SiCURA-armatur med PIR-sensor montert i Zhaga-sokkel for delnattsdimming
- Belysning for sikkerhet og tilgjengelighet over 1,5 km med åpen gangvei/grøntområdesti, inkludert mindre, for øyeblikket uopplyste, tilknyttede gangveier
- Kombinasjon av utskifting av eksisterende armaturer og nye armaturer
- Designet for å belyses til belysningsklasse P4
- Montert på 5M hev & senk-master, malt sort
- Lysskjermer for ekstra eller løpende lyskontroll, etter behov
Lysmåling før anlegget ble gjennomført av økologer for å dokumentere de eksisterende lysnivåene på det foreslåtte området, og for å identifisere eventuelle områder som er spesielt følsomme for lys. INDO ble bedt av den rådgivende økologen (spesialisert på biologisk mangfold og grønn infrastruktur i byer, fra University of East London) om å klargjøre hvordan belysningsforslaget ville overholde de lysbegrensningene som nå anbefales for leveområder av verdi for flaggermus og annet sårbart dyreliv.
Hvordan INDOs belysningsanlegg ble tilpasset flaggermusenes leveområder ved Ripple Greenway
a) Lysretning
- Lyset må konsentreres om gangsonen for å bedre offentlig tilgjengelighet og sikkerhet, og rettes nøye for å forhindre og minimere lysspill mot vassdraget, kartlagte leveområder for dyrelivet og tilstøtende eiendommer.
- Belysningsnivået over vassdraget skal holdes under 1 lux over størstedelen av beregningsområdet.
- Oppadgående lysandel skal være 0%
INDO-respons:
Bildet nedenfor viser lyskarakteristikkene til den foreslåtte INDO SiCURA. Det fremgår at ved 90degrees er lysstyrkeintensiteten 0,00, noe som indikerer ingen belysning i eller over det horisontale planet. I tillegg begrenset anleggets belysningsdesign monteringshøyden til 5M uten helning, for å treffe kun beregningsområdet, og den fotometriske ytelsen ble optimalisert for å minimere lysspill til uønskede områder. Skulle det være behov for ytterligere lyskontroll, finnes det et fullt utvalg av bakre, side- og frontskjermer tilgjengelig for SiCURA, som kan monteres uten boring eller gjenging på stedet.
b) Lysvarighet
- Å slå av lys er en av de mest effektive måtene å redusere de utilsiktede, negative effektene av belysning på dyrelivet
- Sensorer bør utløse lys kun ved behov
- Dimmere/timere må sørge for en «mørkeperiode»
INDO-respons:
SiCURA-armaturen støtter dimming og delnattsbelysning. Enhetene styres eksternt av det sentrale styringssystemet (Urban Control) (CMS) for lysstyrke og PÅ/AV-koblingstider. Tidspunktene kan endres for å møte leveområdets dynamiske behov etter hvert som årstidene skifter. PIR-sensoren, tilkoblet via Zhaga-sokkel, dimmes til 25% lysstyrke når det ikke registreres aktivitet, og øker til 100% når sensoren utløses, før den dimmes tilbake til 25% etter 5 minutters inaktivitet. En adaptiv delnattsdimmefunksjon reduserer lysspillet mot elveløpet ytterligere, og senker energiforbruket.
c) Lysintensitet
- Lysspekter: Dyrelivets atferdsresponser varierer etter spekter. Som en generell regel er imidlertid lavere CCT mindre forstyrrende for dyrelivet og miljøet
- «Varm hvit» fargetemperatur, ideelt sett 2700K
- «Armaturer bør ha en toppbølgelengde på >550 nm for å unngå den lyskomponenten som er mest forstyrrende for flaggermus.»
INDO-respons:
INDO SiCURA-produktserien er tilgjengelig med LED-er fra 2700K fargetemperatur. Det opprinnelige designet var for 3000K, men dette ble senere redusert til 2700K. Det var imidlertid viktig at armaturen også viste den nødvendige toppintensiteten (dette er en annen faktor enn fargetemperatur). SiCURAs spektralutslipp topper seg ved 600nm bølgelengde, og unngår dermed en topp i det blå området, slik det kreves (se grafen nedenfor)
INDO designet i utgangspunktet anlegget til den nedre enden av belysningsklasse P4, slik at standarden ble oppfylt samtidig som nivåene ble holdt så lave som mulig. Kunden bestemte deretter at gangveien skulle ha muligheten til å bli belyst til klasse P3, men dimmet til P4 ved behov. For å imøtekomme dette økte INDO lysfluksen til SiCURA fra 1,5klm til 2,5klm, samtidig som resten av designparameterne ble holdt uendret.
Som det fremgår av videoen, ble lysnivåene på gangveien begrenset til et minimum som kreves for offentlig bruk av området, samtidig som en tilfredsstillende trygghetsfølelse ble oppnådd.
Installasjonsgalleri
Belysning og økologi i harmoni!
Referanser:
Både Institution of Lighting Professionals og Bat Conservation Trust har vært medforfattere av og utarbeidet veiledning om reduksjon av sjenerende lys, gjennomføring av miljøkonsekvensvurderinger for belysning, og virkningen av sjenerende belysning på flaggermus.
- Institution of Lighting Professionals (2011) Guidance Notes for the Reduction of Obtrusive Light. GN01:2011
- Institution of Lighting Professionals (2013) Guidance on Undertaking Environmental Lighting Impact Assessments. PLG04:2013
- Stone EL, Jones G, Harris S (2012) Conserving energy at a cost to biodiversity? Impacts of LED lighting on bats. Global Change Biology 18: 2458-2465
