Forskning og utprøving har bekreftet at dyrelivet er sterkt avhengig av god byplanlegging og hensynsfulle produktvalg for å oppnå gode økologiske resultater. Særlig kan overbelysning og retningsbestemt lysspill skade flaggermusenes habitater. Holdningene er i endring nå, men ledende flaggermusforskere har utfordret bransjen og spørt om LED-er «sparer energi på bekostning av biologisk mangfold»
Flaggermusarter fortsetter å gå tilbake som følge av ødeleggelse og fragmentering av habitater. Likevel er den økonomiske og økologiske verdien av å beskytte disse artene ikke like godt forstått som den burde være. Flaggermus spiller en nøkkelrolle i byøkosystemer, gjennom insekt- og skadedyrsbekjempelse, frøspredning og pollinering av et bredt spekter av planter og avlinger.
Utendørsbelysningsbransjen reagerer.
De siste endringene i BS5489 er blitt utformet gjennomtenkt og bevisst for å prioritere miljøvern, slik at flaggermusvennlige belysningsanlegg og lignende begynner å bli normen. (Les vår blogginnleggserie om endringene her) Og produktene våre er smartere, og gir større fleksibilitet til å levere den typen produktdifferensiering og designmessige tilpasninger som bevaringsbiologer etterspør. Vi kan belyse for mennesker samtidig som vi reduserer negative miljøpåvirkninger, ved bruk av retning, varighet, intensitet og spektrum.
Det er opp til oss som belysningsprodusenter å hjelpe kommuner som er forpliktet til å balansere sine juridiske og moralske forpliktelser. Vi må gjøre vår del ved å levere belysningsløsninger som finner en balanse mellom belysning som forbedrer menneskers bruk av rommet, og beskyttelse og fremming av dyrelivets bruk av det samme.
Miljøstandarder i praksis

Dette var nøyaktig hva London Borough of Barking and Dagenham oppnådde med sitt «Ripple Greenway-prosjekt». Anlegget innebar å skape en helt ny sti for gående og syklende, som knytter Thames View-området sammen med det nærliggende naturreservatet og gangstien langs Themsen. Den trafikkfrie forbindelsen gir også tilgang til en ny Overground-stasjon som var under bygging. Beboerne sa at de på det tidspunktet ikke brukte grøntområdet fordi de ikke følte seg trygge. De ønsket bedre tilgang og sikt langs området, samt at det skulle ta hensyn til et bredt spekter av brukere. De ba om et renere miljø og bedre habitater for dyrelivet.
En undersøkende økologisk kartlegging av Greenway- og naturreservatområdene avdekket dagleier og flere flaggermusarter som holder til på stedet. Med sitt gjengrodde vassdrag viste stedet seg å være en viktig viltkorridor, et Site of Importance to Nature Conservation (SINC).
Elven som renner langs Ripple Greenway-stien:

Stien måtte derfor utformes nøye for å sikre at habitatene for dyrelivet ville trives i fremtiden. Å åpne opp grøntområdet i et sterkt urbanisert miljø var også en mulighet til å fremme mental og fysisk helse og velvære for lokale skoler og beboere
I samarbeid med lokalsamfunnet omfattet designet ny belysning, nye trær og beplantning, benker, søppelkasser, veivisningsskilt, informasjonstavler, historiske og minnepregede elementer, naturlige lekeelementer og nye habitater for dyrelivet, som fugle- og flaggermuskasser, insekthotell (laget av skoleelever), samt beplantning som blomstrende trær for å tiltrekke nyttige insekter og bier.



Innledende belysningsspesifikasjon for prosjektet
- INDO SiCURA-armatur med PIR-sensor montert på Zhaga-sokkel for delnattdimming
- Belysning for sikkerhet og tilgang over 1,5km med åpent område/grøntstiareal, inkludert mindre, foreløpig ubelyste, tilstøtende gangstier
- Blanding av utskifting av eksisterende armaturer og nye armaturer
- Utformet for å belyses til belysningsklasse P4
- Montert på 5M heve- & senkemaster, malt sorte
- Lysskjermer for ytterligere eller løpende lysstyring, ved behov
Lysmåling forut for anlegget ble utført av økologer for å dokumentere eksisterende lysnivåer på det foreslåtte stedet og identifisere eventuelle områder som er spesielt følsomme for belysning. INDO ble bedt av den rådgivende økologen (med spesialisering i biologisk mangfold og grønn byinfrastruktur fra University of East London) om å klargjøre hvordan belysningsforslaget ville overholde belysningsbegrensningene som nå anbefales for habitater av verdi for flaggermus og annet følsomt dyreliv.
Hvordan INDOs belysningsanlegg ble tilpasset Ripple Greenways flaggermushabitater
a) Lysretning
- Lyset må rettes mot fotgjengersonen for å bedre offentlig tilgang og sikkerhet, og styres stramt for å minimere lysspill ut på vassdraget, identifiserte habitater for dyrelivet og tilstøtende eiendommer.
- Lysnivået på vassdraget skal holdes under 1 lux over størstedelen av beregningen.
- Det oppadgående lysforholdet skal være 0%
INDOs svar:

Bildet nedenfor viser lysegenskapene til den foreslåtte INDO SiCURA. Man kan se at ved 90 grader er lysstyrkens intensitet 0,00, noe som indikerer ingen belysning ved eller over det horisontale planet. I tillegg begrenset anleggets belysningsdesign monteringshøyden til 5M uten vinkling, kun rettet mot beregningsområdet, og den fotometriske ytelsen ble optimalisert for å minimere lysspill inn i uønskede områder. Skulle det være behov for ytterligere lysstyring, finnes et komplett utvalg av bak-, side- og frontskjermer for SiCURA, som kan monteres uten boring eller gjenging på stedet.
b) Belysningsvarighet
- Å slukke belysningen er en av de mest effektive måtene å redusere belysningens utilsiktede, skadelige effekter på dyrelivet på
- Sensorer bør kun utløse lys når det er nødvendig
- Dimmere/timere må gi en «mørkeperiode»
INDOs svar:
SiCURA-armaturen støtter dimming og delnattdimming. Enhetene fjernstyres av det (Urban Control) sentrale styringssystemet (CMS) for lysytelse og PÅ/AV-koblingstider. Tidspunktene kan endres for å møte habitatets dynamiske behov etter hvert som årstidene skifter. PIR-sensoren, tilkoblet via Zhaga-sokkel, dimmes til 25% lysytelse når det ikke registreres aktivitet, og øker til 100% når sensoren utløses, før den dimmes tilbake til 25% etter 5 minutters inaktivitet. En adaptiv delnattdimmingfunksjon reduserer lysspillet ut på elveløpet ytterligere og senker energiforbruket.
c) Lysintensitet
- Lysspektrum. Dyrelivets atferdsreaksjoner varierer avhengig av spektrum. Som en generell regel er imidlertid lavere CCT mindre forstyrrende for dyreliv og miljø
- «Varmt lys»-fargetemperatur, ideelt 2700K
- «Armaturer bør ha en toppbølgelengde på >550 nm for å unngå den lyskomponenten som er mest forstyrrende for flaggermus.»
INDOs svar:
INDO SiCURA-produktserien er tilgjengelig fra 2700K fargetemperatur-LED-er. Det opprinnelige designet var for 3000K, men dette ble senere redusert til 2700K. Det var imidlertid viktig at armaturen også viste den nødvendige toppintensiteten (dette er en annen faktor enn fargetemperatur). SiCURAs spektrale output topper ved 600nm bølgelengde, og unngår dermed en topp i det blå området som krevd (se graf nedenfor)
Diagram som viser det spektrale outputet til LED-brikkene som brukes i SiCURA
INDO utformet i utgangspunktet anlegget til den lave enden av belysningsklasse P4, som oppfylte standarden, men holdt nivåene så lave som mulig. Kunden bestemte deretter at stien skulle ha muligheten til å belyses til klasse P3, men dimmes til P4 om nødvendig. For å imøtekomme dette økte INDO lumenpakken til SiCURA fra 1,5klm til 2,5klm, samtidig som resten av designparametrene ble holdt uendret.
Som det fremgår av videoen, ble lysnivåene på stien begrenset til det minimum som kreves for offentlig bruk av området, samtidig som man oppnådde en tilfredsstillende opplevelse av trygghet.
Installasjonsgalleri
Belysning og økologi i harmoni!



Referanser:
Institution of Lighting Professionals og Bat Conservation Trust har begge vært medforfattere av og utarbeidet veiledning om reduksjon av sjenerende lys, gjennomføring av miljømessige belysningskonsekvensvurderinger og virkningen av sjenerende belysning på flaggermus.
- Institution of Lighting Professionals (2011) Guidance Notes for the Reduction of Obtrusive Light. GN01:2011
- Institution of Lighting Professionals (2013) Guidance on Undertaking Environmental Lighting Impact Assessments. PLG04:2013
- Stone EL, Jones G, Harris S (2012) Conserving energy at a cost to biodiversity? Impacts of LED lighting on bats. Global Change Biology 18: 2458-2465