I denne siste artikkelen i serien, som ser på de viktigste endringene i BS5489 publisert i 2020, går vi mer i dybden på avsnittet om blendingsklassifisering for produkter, hva standardene nå anbefaler, og hvorfor det er viktig.
Hva er blending?
Blending er ukontrollert lysstyrke eller unødvendig sterk belysning som kan forårsake alt fra lett ubehag til invalidiserende tap av synsevne eller sikt. Dette er likevel en subjektiv skala, ettersom følsomheten for blending kan variere mye. Eldre mennesker har for eksempel ofte større følsomhet for blending på grunn av aldersrelaterte forandringer i øyet. Likevel er reduksjon av blending en effektiv måte å forbedre hvor godt et område er belyst på.
Produkt versus anlegg
Selv om blendingsklassifisering på armaturer er nyttig, er den egentlig ikke en indikasjon på hvor blendende et anlegg til slutt vil bli. Den viser bare hvor blendende det aktuelle produktet er isolert sett. La oss forklare det nærmere: blending i et produkt og i et anlegg betyr ikke nødvendigvis det samme. En lyskaster er for eksempel typisk et svært blendende produkt, særlig hvis du står og ser rett opp i en! Men når du drar til et stadion for å se en kamp, oppfattes ikke stadion som for blendende, fordi det er utformet som en løsning for å belyse det store området. Du kan derfor ta et blendende produkt og bygge det inn i et anlegg som faktisk minimerer blending, og det oppnås gjennom god designpraksis.
Hvordan har blendingsstandardene endret seg i BS5489?
Standardene ble endret i 2020, noe som påvirker hvordan blending håndteres, altså hvordan man foretar de riktige beregningene for blending på biveier, for P-klasser. Den nye tilnærmingen prioriterer bruken av Threshold Increment (den prosentvise økningen i kontrast for et objekt som er nødvendig for å holde det på grensen for synlighet i nærvær av invalidiserende blending generert av armaturer i et veibelysningsanlegg) til å evaluere et anlegg, fremfor en individuell blendingsklassifisering for produktet.
Hvilken effekt/hvilke fordeler bør dette gi?
Jeg mener at denne endringen i fokus, fra blendingsklassifisering og G-klasser til å designe et anlegg riktig og la det inngå i designberegningen, bør åpne opp for et mer konkurransepreget marked. I noen tilfeller (ikke egentlig for biveier, selvfølgelig), men når det gjelder P-klasser, er valget av lykter begrenset, særlig når vi nærmer oss den øvre enden av G-klassifiseringene; G6-armaturer, for eksempel. I den lavere enden er det langt flere valgmuligheter, så effekten vil merkes mindre. Å designe et anlegg der threshold increment gir den endelige avgjørelsen av om et produkt er for blendende eller ikke, (i motsetning til en isolert G-klassevurdering) bør absolutt bety at det blir flere valgmuligheter for innkjøpere og designere ved spesifisering.
Egentlig er det ikke teknisk korrekt å bruke blendingsklassifisering som en produktegenskap for å sammenligne produkttilbud; altså «kjøp dette produktet fordi det er G6, og derfor bedre enn en konkurrents fordi det er G3». Slik fungerer det ikke i et anlegg. Hvordan belysningen designes med produktet, er langt viktigere.
For flere år siden måtte vi designe et G6-anlegg, og det brukte 25% flere enheter enn det egentlig var behov for. Ærlig talt, når man kjører forbi, ser det fortsatt ikke riktig ut, for det er rett og slett altfor mange master! Men det var fordi G6 den gang ble definert som det ultimate målet for å kontrollere lys.
Blendingsklassifisering og lysdesign
Selvfølgelig er det enormt viktig å sikre at det ikke sendes lys rett oppover mot himmelen fra armaturen, for det er bortkastet lys, uansett hvordan man ser på det. Men med LEDs er saken den at de er så retningsbestemte, så når man prøver å oppnå god avstand mellom mastene og sprer lyset utover veien for å oppnå den ensartetheten, må man skyve lyset ut på et ganske høyt nivå. Så snart man begynner å begrense det (fordi G-klassifiseringen ikke tillater en viss mengde lys forbi en bestemt vinkel), må man skjære ned på det, noe som betyr at spredningen naturlig trekkes inn, og da treffer man ikke helt avstanden mellom mastene.
I tillegg vil man, sett fra en bilførers synspunkt, selvfølgelig ikke ha det invalidiserende blendingsnivået rett i øynene.
Threshold increment er derfor en langt bedre definisjon av blending enn G-klassifiseringen, fordi alt kan tas med i betraktningen og smeltes inn i anleggets design. Potensielt kan dette bety at kundene ikke trenger like mange enheter, eller watt, for å få anlegget riktig utformet.
Den gamle standarden sa at hvis man brukte hvitt lys på en S-klasse-vei, kunne man senke belysningsklassen med 25%. SP-forholdstandardene ble innført for å understøtte dette (igjen omtrent 25%). Dette er siden fjernet i den nåværende versjonen. Noen vil kanskje anta at man da må heve belysningsklassen tilbake med 25%, men det stemmer naturligvis ikke direkte, for man bruker fortsatt de samme produktene med gode SP-forhold, som, bare fordi SP-forholdet ikke lenger kreves, likevel vil nå de påkrevde belysningsklassene.
Så bruker man ikke mer energi på denne måten?
Fordi standardene endres over tid, gir det rom for misforståelser. Noen vil kanskje anta at man, ved å fjerne SP-forholdene, i praksis sier at man kommer til å bruke mer energi. Men igjen, hvis man designer riktig og bruker et godt produkt med god optikk og så videre, vil det ikke være tilfellet. Man vil fortsatt se en betydelig besparelse. Kanskje 2% mindre, eller i noen tilfeller mer, men det jevner seg ut, og man bruker fortsatt vesentlig mindre energi enn det eksisterende anlegget.
Jeg mener fokuset bør være å fortsette å oppmuntre bransjen til å oppnå riktig lysnivå for riktig bruksområde, og ikke lenger presse kjøpere mot kaldere fargetemperaturer, men i stedet fokusere på mer behagelige lyskilder som gir et belyst miljø av høyere kvalitet. Tidligere kunne man bli straffet for å bruke en varmere fargetemperatur på grunn av det reduserte S/P-forholdet, men slik er det ikke lenger. Det er fortsatt en energiforskjell, men den fortsetter å bli mindre etter hvert som LEDs blir mer effektive. Det bør tas hensyn til den samlede effekten og effektiviteten til belysningsanlegget.
«Det er en mer robust, teknisk tilnærming»
Poenget med blending er at man bruker en metode for å måle anlegget for å finne ut om et anlegg er blendende eller ikke, fremfor å måle produktet for å finne ut om produktet som brukes i det anlegget vil være blendende. Det er rett og slett en mye mer teknisk måte å gjøre det på.
I bunn og grunn må vi, der det er mulig, beregne threshold increment for et anlegg, og bare hvis man ikke kan beregne det, bør man bruke et produkts blendingsklassifisering. Tidligere ble blendingsklassifisering brukt [uten forbehold] gjennomgående, noe som, særlig i en anbudsspesifikasjon, kan føre til en innsnevring av markedet og resultere i en langt fra optimal designløsning.
Igjen handler denne endringen om å forbedre kvaliteten på det belyste miljøet ved hjelp av en robust, teknisk tilnærming.
Avslutningsvis
Det er naturligvis mange grupper som arbeider med utviklingen av British Standards; BSI-komiteene, men også ILPs tekniske komité og belysningsforbindelsesgrupper. De bidrar alle. Så selv om de ikke skriver selve standardene, (det gjøres kun av British Standards-komiteen) bidrar alle disse gruppene til utviklingsprosessen, for eksempel ved å gi innspill om hvordan de har brukt det gjeldende dokumentet, eventuelle problemer eller utfordringer medlemmer har støtt på når de har satt sammen design, og så videre.
Nå som alle de nødvendige endringene er skrevet inn i standardene, fortsetter dette å redusere antallet tilfeller der enkelte elementer er åpne for tolkning, eller der ulike lokalområder tar i bruk ulike tilnærminger. Etter hvert som overgangen til LED fortsetter og markedet modnes, vil dette til syvende og sist føre til bedre konsistens og praksis på tvers av veiinfrastrukturen i Storbritannia. Og det innsnevrer handlingsrommet for produsenter til å konkurrere på måletall, eller skille seg ut med nyanserte produktforskjeller, som egentlig ikke tilfører kundene verdi.
Slik ligger produktene fra INDO an mot de nye standardene
INDO har løsninger som tilbyr variabel adaptiv belysning, trimming og delnatt-dimming som standard, samt forhåndsprogrammert avslåing; vi kan programmere dette inn i PCBA-en hvis den brukes uavhengig av et sentralt styringssystem eller annen tredjepartsstyring.
For anlegg som krever sensorstyring, slik som passive infrarøde (PIR) bevegelsessensorer, tilstedeværelsesdetektorer og trykknappbrytere, har vi selvfølgelig SiCURA, vår sensorklare armatur
Produktene fra INDO tilbyr en rekke optikker som oppfyller blendingsklassifisering mellom G1-G4, avhengig av hvilken lysmotor som brukes. Våre OPUS2- og CHROMA LED-lysmotorer er designet med blending i tankene, og bruker større og færre individuelle LED-lyspunkter, noe som gir et mykere utseende samtidig som de leverer den ytelsen som forventes av denne typen produkt.
