I denne siste artikkelen i serien, som ser på de viktigste endringene i BS5489, publisert i 2020, går vi mer i detalj gjennom avsnittet om blendingsklasser for produkter, hva standardene nå anbefaler, og hvorfor det er viktig.
Hva er blending?
Blending er ukontrollert lysstyrke eller altfor kraftig belysning som kan forårsake alt fra lett ubehag til invalidiserende tap av synsevne eller sikt. Dette er imidlertid en subjektiv skala, ettersom følsomheten for blending kan variere mye. Eldre mennesker har for eksempel ofte større følsomhet for blending på grunn av aldersrelaterte forandringer i øyet. Likevel er reduksjon av blending en effektiv måte å forbedre hvor godt et område er belyst på.
Produkt versus anlegg
Selv om blendingsklasser for armaturer er nyttige, er de egentlig ikke en indikasjon på hvor blendende et anlegg til slutt vil bli. De sier noe om hvor blendende det aktuelle produktet er, isolert sett. La oss forklare det nærmere: blending i et produkt og i et anlegg betyr ikke nødvendigvis det samme. En lyskaster er for eksempel typisk et svært blendende produkt, spesielt hvis du står og ser rett opp i en! Men når du drar på stadion for å se en kamp, anses ikke stadion for å være for blendende, fordi det er utformet som en løsning for å belyse det store området. Du kan derfor ta et blendende produkt og utforme det inn i et anlegg som faktisk minimerer blending, og det oppnås gjennom god designpraksis.
Hvordan har blendingsstandardene endret seg i BS5489?
Standardene ble endret i 2020, noe som påvirker hvordan blending håndteres, det vil si hvordan man gjør de riktige beregningene for blending på sekundærveier, for P-klasser. Den nye tilnærmingen prioriterer bruken av Threshold Increment (den prosentvise økningen i kontrast for et objekt som er nødvendig for å holde det på terskelsynlighet i nærvær av blendende lys generert av armaturer i et veibelysningsanlegg ) for å evaluere et anlegg, i stedet for en individuell produktblendingsklasse.
Hvilken effekt/fordeler bør dette ha?
Jeg mener at denne endringen i fokus, fra blendingsklasser og G-klasser til å utforme et anlegg riktig og få det innarbeidet i designberegningen, bør åpne opp det konkurranseutsatte markedet. I noen tilfeller (ikke egentlig for sekundærveier, selvfølgelig), men når det gjelder P-klasser, er valget av lykt begrenset, særlig når vi kommer til den øvre enden av G-klassene, G6-armaturer, for eksempel. I den nedre enden er det langt større valgfrihet, så effekten vil merkes mindre. Å utforme et anlegg der threshold increment gir den endelige definisjonen av om et produkt er for blendende eller ikke, i motsetning til en isolert G-klassevurdering, bør absolutt bety at det blir mer valgfrihet for innkjøpere og designere ved spesifisering.
Egentlig er det ikke teknisk korrekt å bruke blendingsklasser som en produktegenskap for å sammenligne ulike produkttilbud, altså «kjøp dette produktet fordi det er G6 og derfor bedre enn en konkurrents fordi det er G3». Slik fungerer det ikke i et anlegg. Hvordan belysningen utformes ved bruk av produktet, er langt viktigere.
For flere år siden måtte vi utforme et G6-anlegg, og det brukte 25% flere enheter enn det som egentlig var nødvendig. Ærlig talt, når man kjører forbi, ser det fortsatt ikke riktig ut, fordi det rett og slett er altfor mange master! Men det var fordi G6 ble definert som det ultimate målet for å kontrollere lys.
Blendingsklasser og belysningsdesign
Det er selvfølgelig enormt viktig å sikre at det ikke kommer oppadgående lys direkte fra armaturen og ut i himmelen, fordi det er bortkastet lys, uansett hvordan du ser det. Men greia med LED er at det er så retningsbestemt, så når du prøver å oppnå god avstand mellom master og sprer lyset utover veien for å oppnå den jevnheten, må du skyve lyset ut på et ganske høyt nivå. Så snart du begynner å begrense det (fordi G-klassen ikke tillater en viss mengde lys forbi en gitt vinkel), må du trimme det ned, noe som betyr at det naturlig vil trekke fordelingen innover, og da treffer du ikke helt avstanden mellom mastene.
Og selvfølgelig, sett fra en bilførers synspunkt, vil du ikke ha den graden av blending rett i øynene.
Threshold increment er derfor en langt bedre definisjon av blending enn G-klassen, fordi alt kan tas med i beregningen og innarbeides i anleggets utforming. Dette kan potensielt bety at kundene ikke trenger like mange enheter, eller watt, for å få anlegget riktig utformet.
Den gamle standarden sa at hvis du brukte hvitt lys på en S-klassevei, kunne du senke belysningsklassen med 25%. SP-forholdsstandardene kom inn for å understøtte dette (igjen omkring 25%). Dette er senere blitt fjernet i den nåværende versjonen. Noen vil kanskje anta at man da må heve belysningsklassen igjen med 25%, men det stemmer åpenbart ikke direkte, fordi du fortsatt bruker de samme produktene med gode SP-forhold, som, selv om SP-forholdet ikke lenger kreves, likevel vil nå de påkrevde belysningsklassene.
Så, kommer du ikke til å bruke mer energi på denne måten?
Fordi standardene endrer seg over tid, er det rom for misforståelser. Noen vil kanskje anta at det å fjerne SP-forholdene i praksis betyr at man kommer til å bruke mer energi. Men igjen, hvis du utformer det riktig og bruker et godt produkt med god optikk og så videre, vil ikke det være tilfellet. Du bør fortsatt se en enorm besparelse. Kanskje potensielt 2% mindre, eller i noen tilfeller mer, men det jevner seg ut, og du bruker fortsatt betydelig mindre energi enn det eksisterende anlegget.
Jeg mener vektleggingen bør være å fortsette å oppmuntre bransjen til å oppnå riktig belysningsnivå for riktig bruksområde, og ikke lenger presse kjøpere mot kaldere fargetemperaturer, men i stedet fokusere på mer behagelige lyskilder som gir et bedre opplyst miljø. Tidligere kunne du bli straffet for å bruke en varmere fargetemperatur på grunn av det reduserte S/P-forholdet, men ikke lenger. Det er fortsatt en energiforskjell, men den fortsetter å bli mindre etter hvert som LED blir mer effektivt. Det bør tas hensyn til den samlede effekten og effektiviteten til belysningsanlegget.
«Det er en mer robust, teknisk tilnærming»
Poenget med blending er at du bruker en metode for å måle anlegget, for å finne ut om et anlegg er blendende eller ikke, i stedet for å måle produktet for å finne ut om produktet som brukes i det anlegget vil være blendende. Det er rett og slett en mye mer teknisk måte å gjøre det på.
I bunn og grunn må vi, der det er mulig, beregne threshold increment for et anlegg, og bare hvis du ikke kan beregne det, bør du bruke et produkts blendingsklasse. Tidligere ble blendingsklasser brukt [uten forbehold] gjennomgående, noe som, særlig i en anbudsspesifikasjon, kan føre til en innsnevring av markedet og resultere i en langt fra optimal designløsning.
Igjen handler denne endringen utelukkende om å forbedre kvaliteten på det opplyste miljøet ved bruk av en robust, teknisk tilnærming.
Konklusjon
Det er naturligvis mange grupper som arbeider med utviklingen av British Standards: BSI-komiteene, men også ILPs tekniske komité og belysningssamarbeidsgrupper. De vil alle bidra. Så selv om de ikke skriver standardene selv (det er kun British Standards-komiteen som gjør det), bidrar alle disse gruppene inn i utviklingsprosessen, for eksempel ved å gi innspill om hvordan de har brukt det gjeldende dokumentet, og eventuelle problemer eller utfordringer medlemmer har støtt på når de har satt sammen design, og så videre.
Nå som alle de nødvendige endringene er skrevet inn i standardene, bidrar det fortsatt til å redusere tilfellene der bestemte elementer er åpne for tolkning, eller der ulike lokalområder tar i bruk ulike tilnærminger. Etter hvert som overgangen til LED fortsetter og markedet modnes, vil dette til slutt føre til bedre konsistens og praksis på tvers av britisk veiinfrastruktur. Og det innsnevrer handlingsrommet for produsenter til å konkurrere på måletall, eller skape nyanserte produktforskjeller, som egentlig ikke tilfører kundene noen verdi.
Hvordan INDOs produkter samsvarer med de nye standardene
Som standard har INDO løsninger som tilbyr variabel adaptiv belysning, trimming og delnattdimming, samt forhåndsprogrammert utkobling: vi kan programmere det inn i PCBA-en hvis den brukes uavhengig av et sentralt styringssystem eller annen tredjepartsstyring.
For anlegg som krever sensorstyring, som passive infrarøde (PIR) bevegelsessensorer, tilstedeværelsessensorer og trykknappbrytere, har vi selvfølgelig SiCURA, vår sensorklare armatur
INDO-produkter tilbyr en rekke optikker som oppfyller blendingsklasser mellom G1 og G4, avhengig av lyskilden som brukes. Våre OPUS2- og CHROMA-LED-lyskilder er utformet med blending i tankene, og bruker større og færre individuelle LED-lyspunkter, noe som gir et mykere utseende samtidig som de leverer ytelsen som forventes av denne typen produkt.
